Ein bloggvenn i vårt vakre naboland, har kommet med ein utfordring.
Atelje skoglykkan.
Ho har mistet sin kjære sønn i
Sjølmord, Det er vanskelig bare å skrive ordet.
Så ufattelig vondt, å misste et barn,
sitter her med tårer i øynene så det er nesten umulig å skrive.
(selv om eg ikkje har opplevd noe i nærheten eingang).
Som mamma så er ein jo alltid litt redd for, at det skal skje noe med barna, eller deres venner, ulykke, eller alvorlig sykdom, er det ein som oftest tenker på.
Det er et vanskelig tema, psykisk helse,
depresjoner, sjølmord, osv,
Så viktig å se våre medmennesker,
høre på.
ta seg tid til.
Tørre å spørre ,
Hvordan har du det egentlig?
Og ta deg tid til å høre på svaret, det er viktig det.
Hvordan skal me ta vare på folk i sorg?
Vertfall ikkje gå over på den andre siden av gaten, fordi det er så vanskelig!
Du trenger ikkje si så mye, bare vise ,at du bryr deg. Kanskje hjelpe med praktiske ting.
I Sverige finns en ideell organisation
som heter Suicide zero.
De arbetar för att radikalt minska självmorden.
Många av de engagerade har själva mist barn i självmord.
Gå gärna in och läs om deras viktiga
Eftersom Martins ettåriga dödsdag närmar sig
har vi startat en insamling i hans namn.
Pengarna går oavkortat till Suicide
zeros viktiga arbete.
De har 90 konto och är medlemmar i
FRII som borgar för trygghet att dina
pengar hamnar där de ska.
Ni kommer direkt till Martins
minnesinsamling
HÄR
Tekst lånt hos
Atlie skoglykkan.
I Norge har me :
Ta vare på hverandre,
Klem,