Sov du vesle spire
Sov, du vesle spire ung,
ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng,
roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår,
langt til rogn i blomstring står.
Sov, du vesle spire,
ennå er det vinter.
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire, bli snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
Zacharias Topelius
Nå laver snøen ned igjen, og me som skulle handle mat,og innom biblioteket for å låne bøker til kos i vinterferien. Nei får heller bare kose oss her hjemme. kanskje det blir bedre litt seinere i dag.Husker godt dette diktet fra barneskulen. Vår det første eller andre klasse tro, Onkel Bjarne var lærer og kom stadig med sånne ting. Husker godt at me måtte stå fint ved sio av pulten å synge Fager kveldsol smiler, før me gikk heim . Nå kom eg på noe ei skuleveninne skreiv i minneboka mi også. ... Ute skinner solen når (Mira), går til skolen, og til skolen må hun vandre for det gjør alle andre.(I tredje klasse, hadde lærer onkel og lærer tante flytta, og me fikk stadigt nye lærerer, på den lille skulen eg gikk på. (Vårlig Give away , i innlegget under. Klem,